Familieinnvandring etter nasjonalt regelverk

Informasjonen på denne siden er oppdatert 08.07.2018.

Under følger er en oversikt over informasjon om familieinnvandring etter det norske nasjonale regelverket. Vi er takknemlig for informasjonen som er hentet fra Jussbuss.  Jussbuss jobber ikke med rådgivning, men kan gi fri rettshjelp og bistå ved klage på avslag eller omgjøringsbegjæring i familiegjenforeningssaker og utvisningssaker. 

Sjekk alltid oppdatering fra UDI  om informasjon om familieinnvandring til Norge på UDIs nettside: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/ og  om regelverket for familieinnvandring på https://www.udiregelverk.no/no/emner/familieinnvandring/.

HVA ER FAMILIEINNVANDRING?

Hvis man har familie som har oppholdstillatelse i Norge kan man søke om å få en oppholdstillatelse for å bo sammen med dem. Dette kalles familieinnvandring. For å få en slik tillatelse, er det flere krav som må være oppfylt. Det som vil bli vurdert er familieforholdet mellom den som søker om oppholdstillatelse i Norge og den som bor i Norge (kravet til personkrets), og at den som bor i Norge har en høy nok inntekt (kravet til underhold). For noen søkere gjelder også flere krav. Vi vil komme nærmere inn på disse kravene senere.

ORDFORKLARINGER

Søkeren: Den som ønsker å få oppholdstillatelse for å bo sammen med familie som er i Norge.

Referanseperson: Det familiemedlemmet som allerede bor i Norge, det vil si den som søkeren ønsker å gjenforene eller etablere seg med.

Familieinnvandring: En oppholdstillatelse man kan søke om hvis man ønsker å flytte til familien i Norge. Familieinnvandring kan deles inn i familiegjenforening og familieetablering. Det er ulike krav for å få familieetablering og familiegjenforening.

Familiegjenforening: Hvis familielivet ble til før referansepersonen kom til Norge. Dette gjelder for eksempel om man var gift eller gravid før referansepersonen kom til Norge. Familielivet ble til i ett land, og ønskes nå videreført i Norge.

Familieetablering: Hvis familielivet ble til etter at referansepersonen kom til Norge. Dette gjelder for eksempel om man giftet seg eller ble gravid etter at referansepersonen kom til Norge. Ved familieetablering gjelder det flere krav enn ved familiegjenforening (se under om fireårskravet).

Vedtak: Svar på søknaden. Dette kan enten være en innvilgelse (positivt svar) eller et avslag (negativt svar).

Utlendingsmyndighetene: Norske utenriksstasjoner (ambassader og konsulater), politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

Fullmakt: En søker eller referanseperson kan gi andre rett til å handle på vegne av han/henne (for eksempel et familiemedlem eller en advokat). Den som får fullmakten har rett til å skrive brev til, og ha kontakt med utlendingsmyndighetene på vegne av søkeren. Fullmakten bør være skriftlig, og sendes  til utlendingsmyndighetene.

Referansenummer (DUF-nummer): Et nummer hver person får når man søker om oppholdstillatelse i Norge. Dette nummeret står i alle brev man får fra utlendingsmyndighetene.

KRAVET TIL PERSONKRETS

Kravet til personkrets innebærer at det må være et familieforhold mellom den som søker om å få komme til Norge og den som allerede bor i Norge. Det er ikke alle familiemedlemmer som kan få familieinnvandring til Norge.

Krav til referansepersonenes oppholdstillatelse:

For å få familieinnvandring, må referansepersonen være norsk eller nordisk statsborger, eller ha en oppholdstillatelse som danner grunnlag for familieinnvandring. Om tillatelsen ikke danner grunnlag for familieinnvandring, vil dette stå i referansepersonen sitt vedtak.

Hvem kan få familieinnvandring?

Jo nærmere familieforhold det er mellom søkeren og referansepersonen, jo enklere er det å oppfylle kravet til personkrets. Naen familieforhold gir rett til oppholdstillatelse, dersom de andre vilkårene i loven er oppfylt:

Ektefelle/partner

• Samboere som har bodd sammen i 2 år eller har barn sammen
• Barn og adoptivbarn under 18 år, som har foreldre i Norge
• Foreldre, som har barn under 18 år i Norge

Andre familieforhold kan gi oppholdstillatelse, dersom de andre vilkårene i loven er oppfylt, men de har ikke krav på det. Det vil si at utlendingsmyndighetene tar  en vurdering i hver enkelt sak:

• Forlovede
• Enslig forelder over 60 år, med barn over 18 år i Norge
• Foreldre, som vil besøke sitt barn i Norge i inntil 9 måneder

Faller man ikke inn under noen av disse kategoriene er det vanskeligere å få oppholdstillatelse i Norge. Noen vil likevel kunne få komme hit hvis det er gode grunner for at familien trenger å være sammen. For eksempel:

• Barn mellom 18 år og 21 år som tidligere har bodd lenge i Norge med oppholdstillatelse
• Forsørget barn over 18 år, som ellers ville blitt igjen i hjemlandet helt alene, eller som av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra foreldrene i Norge

Fosterbarn under 18 år

• Helsøsken under 18 år uten foreldre eller en annen omsorgsperson i hjemlandet, eller i det landet barnet oppholder seg

Hvis man ikke er omfattet av eksemplene vil det være vanskeligere å få familieinnvandring.

Selv om man oppfyller kravet til personkrets, er det andre krav som man også må oppfylle.

FIREÅRSKRAVET

Hva er fireårskravet?

Fireårskravet er et krav om at referansepersonen har jobbet eller tatt utdanning på fulltid i fire år til sammen. Kravet gjelder dersom referansepersonen har:

• Oppholdstillatelse som flyktning
• Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
• Oppholdstillatelse ved familieinnvandring
• Permanent oppholdstillatelse på grunnlag av en av tillatelsene nevnt i punktene over

Hvem må ikke oppfylle fireårskravet?

Fireårskravet gjelder bare ved familieetablering. Det gjelder derfor ikke hvis man giftet seg eller ble gravid, før referansepersonen kom til Norge. Kravet gjelder heller ikke hvis man giftet seg eller ble gravid mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge.

Norske statsborgere trenger ikke å oppfylle fireårskravet.

Hvis den som bor i Norge har fylt 67 år trenger man ikke oppfylle fireårskravet.

Hvordan oppfylle fireårskravet?

For å oppfylle fireårskravet må den som bor i Norge ha arbeidet eller tatt utdanning på fulltid i til sammen fire år. Som arbeid eller utdanning regnes:

• Vanlig inntektsgivende arbeid
• Grunnskole
  • Videregående opplæring
  • Universitet og høyskole (minst 60 studiepoeng i året)
  • Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven
• Foreldrepermisjon
  • Perioder hvor referansepersonen har mottatt sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon

For ektefeller og samboere som omfattes av fireårskravet, er det et krav at begge parter har fylt 24 år. Dette gjelder ikke hvis:

• Ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller
• Partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap.

Det kan gjøres unntak fra kravet hvis det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.

UNDERHOLDSKRAVET

Hva er underholdskravet?

Underholdskravet er et krav om at referansepersonen må tjene nok penger til å forsørge den som kommer til Norge. Det stilles både krav om at referansepersonen tjener nok penger for den perioden søknaden gjelder for (fremtidig inntekt), og ett år tilbake i tid (tidligere inntekt). Kravet til inntekt bestemmes av staten og blir endret med jevne mellomrom (se oppdaterte tall på www.udi.no). Kravet gjelder bruttoinntekt. Bruttoinntekt er inntekt før skatt er trukket fra. Vær obs på at stønad i forbindelse med fødselspermisjon ikke regnes inn i fremtidig, tidligere og nåværende inntekt. Det gjelder kontantstøtte og overgangsstøndad og utlønnet barselstid. 

FREMTIDIG  INNTEKT

Hva betyr kravet til fremtidig inntekt?

Kravet til fremtidig inntekt er et krav om at referansepersonen må vise at man kommer til å tjene minst 260 744 kr før skatt (per juli 2018), den perioden det søkes om familieinnvandring. Det er som hovedregel ett år frem i tid.

Hva regnes som fremtidig inntekt?

Kravet til fremtidig inntekt kan oppfylles med:

• Arbeidsinntekt
• Sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uførepensjon eller alderspensjon  etter folketrygdloven
• Pensjon eller andre faste periodiske ytelser. Renteinntekter og private pensjoner er eksempler på andre periodiske ytelser. Ytelsene må være varige
• Introduksjonsstønad
• Utdanningslån  eller utdanningsstipend
• Alders- eller uførepensjon som tilsvarer minstepensjon

Kravet til fremtidig inntekt kan også oppfylles ved en kombinasjon av punktene over.

Hvis du mottar alders- eller uførepensjon som tilsvarer full minstepensjon med høy sats, er underholdskravet oppfylt.

Hva regnes ikke som fremtidig inntekt?

• I forbindelse med fødselsperminsjon kontantstøtte,
• Ytelser etter sosialtjenesteloven
• Dagpenger
• Arbeidsavklaringspenger, attføring, tidsbegrenset uførepensjon o.l.
• Sparepenger

Hvordan dokumentere at man oppfyller kravet til fremtidig inntekt?

Kravet til fremtidig inntekt må dokumenteres. Referansepersonen må legge ved sin arbeidskontrakt, og lønnsslipper for de tre siste månedene ved søknaden. Arbeidskontrakten må som hovedregel gjelde for hele søknadsperioden. Hvis man oppfyller kravet med andre inntektskilder, må man legge ved dokumentasjon på det.

Kan søkerens inntekt regnes med?

I enkelte tilfeller kan søkerens egen inntekt regnes med for å oppfylle underholdskravet. Søkerens inntekt kan regnes med hvis:

• Søkeren allerede er i lovlig arbeid i Norge
• Referansepersonen tar høyere utdanning og har opptjent 60 studiepoeng, eller tar full fagskoleutdanning. Da kan det også legges vekt på et arbeidstilbud til søkeren i Norge. Både søker og referanseperson må være over  23 år

Unntak fra kravet til fremtidig inntekt*

Det gjøres unntak fra kravet om fremtidig inntekt dersom:

• Referansepersonen er barn under 18 år
• Søkeren er barn under 15 år, uten omsorgspersoner i hjemlandet. Som omsorgsperson regnes som hovedregel foreldre til barnet

Dersom søknaden fremmes innen ett år*  etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge, gjøres det også unntak fra kravet til fremtidig inntekt hvis:

• Referansepersonen har oppholdstillatelse som flyktning. Det er i tillegg et krav om at søkeren er ektefellen, samboer eller barnet til referansepersonen. Hvis man er ektefeller må ekteskapet ha vært inngått før den som bor i Norge reiste inn til Norge
• Søkeren er barn under 18 år og den som bor i Norge har fått oppholdstillatelse fordi man er offer for -, eller vitne i en sak om, menneskehandel

*Dette gjelder pr. november 2017. For oppdatert informasjon, se  www.udi.no.

Søknaden regnes normalt som fremmet på det tidspunktet søkeren møter opp personlig ved utenriksstasjonen og leverer følgebrevet og de andre vedleggene som skal følge søknaden.

TIDLIGERE INNTEKT

Hva betyr kravet til tidligere inntekt?

Kravet til tidligere inntekt er et krav om at referansepersonen må ha tjent nok det siste året før man søker. Alle som må oppfylle kravet til fremtidig inntekt må også oppfylle kravet til tidligere inntekt. Kravet til tidligere inntekt er 256 256 kr *

Hva regnes med som tidligere inntekt?

Alt som står på inntektssiden på ligningsattesten regnes med som tidligere inntekt. Ligningsoppgjøret er et brev man får fra skatteetaten, hvor det står hvor mye man tjente året før.

Hvordan dokumentere at man oppfyller kravet til tidligere inntekt?

Kravet til tidligere inntekt dokumenteres ved at referansepersonen legger sitt siste ligningsoppgjør ved søknaden.

Unntak fra kravet til tidligere inntekt

For å få unntak fra kravet til tidligere inntekt, må referansepersonen ha vært i en av situasjonene nedenfor det siste året:

• En norsk eller nordisk borger, eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har gått på universitet eller høyskole, og opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller har tatt fagskoleutdanning tilsvarende ett års studietid
• Avtjent militær verneplikt eller  pliktig siviltjeneste
• Har hatt en ligning registrert nettoformue på over en million kroner de siste to årene, og er over 23 år gammel
• Mottok alderspensjon eller uførepensjon tilsvarende minstepensjonen
• Hadde oppholdstillatelse som faglært eller spesialist

*Dette gjelder pr. juli 2018. For oppdatert informasjon, se udi.no.

SOSIAL- OG KVALIFISERINGSSTØNAD

Hvis referansepersonen må oppfylle kravet til fremtidig inntekt, er det også et krav at vedkommende ikke kan ha mottatt sosialstønad eller kvalifiseringsstønad i løpet av de siste 12 månedene før vedtaket.

Dersom referansepersonen har mottatt slik stønad, vil søknaden bli avslått. Man vil da få en karantenetid på 12 måneder. Det betyr at man ikke oppfyller underholdskravet før minst ett år etter at man sluttet å motta sosial- eller kvalifiseringsstønad. Det er derfor viktig å legge ved en bekreftelse fra NAV om at man ikke har mottatt slik stønad de siste 12 månedene.

UNNTAK FRA HELE UNDERHOLDSKRAVET

Man kan få unntak fra kravet til fremtidig og tidligere inntekt, og kravet til at man ikke kan ha mottatt sosialstønad, hvis særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. Dette vil vurderes av utlendingsmyndighetene i alle saker. Det skal veldig mye til for å få unntak

Det kan også gjøres unntak fra underholdskravet hvis referansepersonen eller andre åpenbart er i stand til å forsørge personen som kommer til Norge. Det er vanskelig å få unntak også etter denne unntaksbestemmelsen.

Når søkeren er referansepersonens ektefelle eller samboer, kan unntak bare gjøres hvis det er åpenbart at samlivet er frivillig.

KRAVET TIL BOLIG

For ektefeller, partnere, samboere og barn er det et krav for å få familieinnvandring at man skal bo sammen. Dette gjelder også adoptivbarn under 18 år som har foreldre i Norge, eller når en forelder søker familiegjenforening med barn under 18 år i Norge.

I alle andre tilfeller enn de nevnt ovenfor, må man dokumentere at referansepersonen har eller leier en bolig.

Kravet til å ha fylt 24 år i familieinnvandringssøknader

I en del søknader om familieinnvandring for ektefeller, samboere og forlovede må begge personene være minst 24 år gamle.
Krav til ektefeller  
Kravet gjelder hvis dere giftet dere etter at referansepersonen flyttet til Norge, eller
referansepersonen alltid har bodd i Norge. Dere må være 24 år begge to når søknaden blir behandlet.

Kravet gjelder ikke hvis dere var gift, hadde barn sammen, eller hadde bodd sammen som samboere i mer enn to år før en av dere eller dere begge flyttet til Norge, eller dere giftet dere eller bodde sammen som samboere i Norge mens dere begge hadde oppholdstillatelse eller norsk/nordisk statsborgerskap.
Krav til samboere
Kravet gjelder hvis dere er samboere uten barn, og dere bodde sammen i mindre enn to år før dere flyttet til Norge, eller dere er samboere med barn, og barnet ble unnfanget etter at referansepersonen flyttet til Norge. (Kravet gjelder likevel ikke hvis barnet ble unnfanget mens dere begge hadde oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge)
Dere må være 24 år begge to når søknaden blir behandlet.

Kravet gjelder ikke hvis dere bodde sammen i minst to år før dere flyttet til Norge, eller
dere har barn som ble unnfanget før noen av dere flyttet til Norge, eller
dere har barn som ble unnfanget mens dere begge hadde oppholdstillatelse i Norge eller norsk/nordisk statsborgerskap.
Krav til de som skal gifte seg (forlovede)
Kravet gjelder hvis dere vil inngå ekteskap i Norge etter at referansepersonen flyttet til Norge, eller referansepersonen alltid har bodd i Norge.
Dere må være 24 år begge to når søknaden blir behandlet.

Kravet gjelder ikke hvis dere bodde sammen i minst to år før dere flyttet til Norge, eller
har barn som ble unnfanget før noen av dere flyttet til Norge, eller
har barn som ble unnfanget mens dere begge hadde oppholdstillatelse i Norge eller norsk/nordisk statsborgerskap.
Hvis du leverte søknadsdokumentene hos politiet, søknadssenteret, konsulatet eller ambassaden før 20. april 2018, og du nå får avslag fordi enten du eller din forlovede ikke har fylt 24 år, kan du få tilbake det du betalte i gebyr for å levere søknaden. For å få pengene tilbake, må du henvende deg der du leverte søknaden. Du får ikke tilbake gebyret dersom det også er andre vilkår enn alderskravet som ikke er oppfylt.

Unntak fra kravet
Noen par kan få unntak fra dette kravet. Når UDI vurderer om dere kan få unntak fra kravet, ser vi på hvilket land dere har bakgrunn fra, og om det skjer tvangsekteskap i disse landene.

Vi ser ikke bare på hvilket land dere er statsborgere av og bor i, men også på hvilket land foreldrene deres har bakgrunn fra.

Hvem kan ikke få unntak?
Dere vil vanligvis ikke få unntak fra kravet til å ha fylt 24 år hvis dere begge har bakgrunn fra land/områder/folkegrupper der norske myndigheter har erfaring med at det skjer tvangsekteskap, for eksempel Afghanistan, Algerie, Bangladesh, Egypt, Eritrea, Etiopia, India, Irak, Iran, Jemen, Jordan, Kina (kun uigurer og tibetanere), Libya, Marokko, Nepal, Pakistan, Palestina, Russland (kun tsjetsjenere), Somalia, Sri Lanka, Sudan, Syria, Tunisia, Tyrkia, Vest-Sahara, eller UDI har andre grunner til å tro at dere kan ha blitt utsatt for tvangsekteskap
Hvem kan få unntak?
UDI kan sannsynligvis gi dere unntak fra kravet til å ha fylt 24 år hvis:

en av dere, eller dere begge, har bakgrunn fra et land der norske myndigheter mener at det er svært usannsynlig at noen kan bli utsatt for tvangsekteskap, eller
norske myndigheter mener at det er svært usannsynlig at dere er utsatt for tvangsekteskap, for eksempel hvis dere har samme kjønn, eller har ulik kulturell eller religiøs bakgrunn.

SAKSGANGEN

Skjemaet på forrige side viser kort gangen i en familieinnvandringssak. Det er lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav som stilles for familieinnvandring før man søker.

Sjekk hvilke papirer som må vedlegges søknaden på UDis sjekkliste. Du finner denne på www.udi.no.

Hvor man skal søke?

• Utenriksstasjon: Søkeren skal som hovedregel levere søknad om familieinnvandring ved en utenriksstasjon (en ambassade eller konsulat) i søkerens hjemland, eller et land der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene.
• Norge: Noen få kan levere sin søknad hos det lokale politikontoret i Norge.

Hvem behandler saken?

UDI behandler saken. Når UDI har tatt en avgjørelse vil denne bli sendt til søkeren eller den som har fått fullmakt i saken. Hvis man får innvilget søknaden, får søkeren opphold i Norge. Hvis man får avslag på søknaden, får søkeren ikke opphold  i Norge.

Hvis man får avslag, har man rett til å klage. Dette må gjøres innen fristen som står i vedtaket, vanligvis 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Hvis man ikke klager eller klager for sent, vil UDIs vedtak bli endelig. Da kan man ikke senere klage på vedtaket. Hvis man ikke vil rekke å klage innen fristen, kan man be UDI om en lengre frist.

Når UDI får inn en klage vil de se på saken på nytt. De vil enten endre sitt vedtak eller sende saken videre til  UNE.

Når UNE får klagen fra UDI vil de vurdere saken og enten innvilge eller avslå søknaden. Vedtaket fra UNE er endelig. Når UNE har tatt en avgjørelse vil vedtaket  bli sendt  til søkeren.

Endelig avslag

Hvis man får endelig avslag på søknaden, men likevel ønsker oppholdstillatelse, har  man fire muligheter:

• Søke på nytt

• Sende omgjøringsbegjæring: En omgjæringsbegjæring betyr at man ber UNE om å vurdere saken på nytt fordi noen forhold ikke er vurdert eller ikke er vurdert godt nok, eller det har oppstått nye omstendigheter.

Omgjøringsbegjæringen bør sendes innen en  måned  etter vedtaket fra UNE er mottatt.

• Gå til rettssak: Man kan ta saken til domsstolene. Da må man kontakte en advokat som kan hjelpe til med dette. Rettssak kan bli veldig dyrt. Jussbuss  kan dessverre  ikke ta saker for retten.
• Sivilombudsmannen: Kan ikke endre vedtaket, men kan se om noe er gjort feil når vedtaket er avgjort. Ring tlf: 800 80 039

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden er lang, det kan ta mange måneder. På https://www.udi.no/ord-og-begreper/guide-til-saksbehandlingstid-i-familieinnvandringssaker/ kan man finne saksbehandlingstiden for sin egen sakstype ved å taste inn litt informasjon. Det er svært viktig å levere inn all nødvendig dokumentasjon ved søknaden, ellers kan det ta lengre tid å behandle søknaden/klagen.

Det er en del som synes at det tar veldig lang tid før søknaden er ferdig behandlet. Det er helt riktig. Jussbuss kan dessverre ikke gjøre noe for at saken skal gå fortere.

HVORDAN SKRIVE EN KLAGE

Man kan klage på et avslag på en søknad om familieinnvandring.

Fristen står i vedtaket,  men er  normalt tre  uker fra det tidspunktet  man mottok vedtaket. Hvis man ikke klager innen denne fristen, mister man retten til å klage. Man kan sende en midlertidig klage, hvor man forklarer at en mer utfyllende klage vil ettersendes og ber om utsatt  frist.

Forslag til klage:

Ditt lokale politikontor/ Utenriksstasjon/UD! Deres adresse

Deres postnummer

Dato

Ditt navn Din adresse

Referansenummer (DUF-nummer): xxxx xx xxxx-xx

KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM FAMILIEINNVANDRING – BORGER AV

HJEMLAND – FORNAVN – ETTERNAVN – FØDSELSDATO

Viser til vedtak om avslag på søknad om familieinnvandring av UDI dato. Klagefristen ble satt til dato.

Klagen er derfor fremmet i tide. Jeg ber også om utsatt iverksettelse av vedtaket.

Jeg vil komme med opplysninger i familieinnvandringssaken. Jeg vil be om at det tas hensyn til at:

– Opplysninger om hv01for vilkårenefor familieinnvandring er oppfylt eller hvorfor det bør gjøres unntak for vilkårene. Det vil stå i vedtaket fra UDI hvorfor søknaden er avslått.

Med vennlig hilsen,

(underskrift) Fornavn etternavn

Vedlegg 1: Tittel Vedlegg…

Under er et forslag til hvordan en klage kan se ut. Man bør forsøke å dokumentere det man skriver i klagen ved for eksempel arbeidskontrakt, ligningsoppgjør og vigselsattest. Det er den som søker om å få komme til Norge som bør klage på vedtaket.

Hvis noen andre enn søker eller referanseperson skal klage, må man ha fullmakt. Man leverer klagen og fullmakten til norske utlendingsmyndigheter. Hvis søkeren befinner seg i Norge må man be om «utsatt iverksettelse», for at søkeren skal kunne være i Norge mens klagen blir behandlet.

Du må fylle ut det som er merket med kursiv selv.  Alle vedlegg merkes med vedleggsnummer, navn og referansenummer.

NORSKE MYNDIGHETERS PLIKT TIL Å VEILEDE

Når man søker om oppholdstillatelse i Norge, har norske myndigheter en plikt til å forklare hvordan dette gjøres og hva som skal til for at man skal få oppholdstillatelse.

Hvis man har fått et avslag, har også myndighetene en plikt til å forklare hvorfor man har fått det, og hvordan man klager på det.

Man kan kontakte UDIs opplysningstjeneste hvis man har spørsmål i forbindelse med søknad eller klage.

På internettsidene til UDI og UNE kan man også finne  nyttig informasjon.