Sitater fra UDI og UNE

Sitat fra UNE’s vedtak 30.09.11: «Samboerens og barnas livssituasjon er vurdert i UNE’s vedtak av 23.06.11. Det er anført at 2 nylig avsagte avgjørelser fra henholdsvis Høyesterett og EMD tilsier en omgjøring av UNE’s vedtak. UNE bemerker at begge avgjørelsene gjaldt vedtak om utvisning av utlendinger med et etterfølgende innreiseforbud. Klagerens sak gjelder en søknad om familieinnvandring, der det er gitt avslag på formelt grunnlag. UNE’s vedtak i denne saken innbærer ikke et etterfølgende innreiseforbud. Klageren kan fremme en ny søknad etter å ha forlatt riket. Rettsvirkningene av de anførte dommene fra Høysterett og EMD er etter UNE’s oppfatning ikke direkte overførbare til denne saken» – MEW

«UNE har spesielt vurdert klagerens tilknyttning til riket gjennom samboer og deres felles barn, men mener på grunn av forholdes alvor og omstendighetene rundt etableringen av familielivet at denne tilknyttningen ikke bør tillegges avgjørende vekt i en helhetsvurdering.» (forholdets alvor; 16 mnd ulovlig opphold.)

«UNE kan ikke se at det foreligger spesielle forhold i denne saken som tilsier at barnet er sterkere knyttet til sin far enn sin mor. UNE legger således til grunn at barnet vil få en tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom sin mor selv om far utvises fra Norge.» (UNE går her for tilfredsstillende, ikke barnets beste??)

«For den tid innreiseforbudet består kan kontakten opprettholdes gjennom telefon, brev og internett, samt besøk i klagerens hjemland» (barnet var 3 år når dette vedtaket kom)

«Det er ikke fremlagt noe dokumentasjon på at utvisning i dette tilfellet vil gripe inn i familielivet på en ekstraordinær måte.»

«UNE har sett hen til herboende samboers anførsler om at det ikke er tilrådelig for et barn å reise til Vest-Afrika, men finner ikke at disse forholdene er tilstrekkelig tungtveiende til at det kan legges vekt på dette» (det de viser til her er dokumentasjon fra helsetilsynet som ikke anbefaler å reise dit med barn under 5 år, fiffig at de mener dette er noe jeg har sagt.) – LCB

Dette er fra det første avslaget på familiegjenforening mellom far i Tunisia og datter (sju måneder gammel ved søknadstidspunktet) i Norge:

«Vi viser til at det ikke kommer frem opplysninger som tilsier at et avslag vil være til skade for søkerens barn, utover hva som ellers følger av denne type saker.»

«Den omstendighet at søkeren rent faktisk har et barn i Norge er ikke tilstrekkelig for å innvilge tillatelse etter utlendingsloven § 49. Det synes ikke å foreligge andre omstendigheter som med styrke taler for å innvilge søkeren tillatelse.»

«UDI forutsetter at kontakten mellom søkeren og hans barn i Norge kan opprettholdes og videreutvikles gjennom familiebesøk og bruk av alminnelige kommunikasjonsmidler.»

Dette er et sitat fra avslaget på klagen som vi sendte inn til UDI via advokat:
«UDI har sett hen til vedlagte uttalelse fra konsulatet i Tunis, hvor det ikke anbefales at barnets mor tar med barnet til Tunisia. UDI har forståelse for at det er vanskelig for klageren å opparbeide samvær med barnet. Vi har også forståelse for at det kan være vanskelig for klageren å besøke sitt barn i Norge, da han må ha visum for å komme til Norge. UDI kan imidlertid ikke se at det foreligger sterke menneskelige hensyn i denne saken som tilsier at klageren kan gis oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 49. Vi viser her til at lovgiver ikke har åpnet for at oppholdstillatelse kan gis til foreldre av barn hvor samvær med barn ikke har tidligere har vært utøvd, verken i Norge eller i utlandet.» (Sitatet er gjengitt ordrett, med sjarmerende skrivefeil…) MS

“Paret kan ikke forvente og ha en fremtid sammen i Norge da de giftet seg da utlendingen kunne utvises”. UDI

“Mors omsorgssituasjon regnes som stabil selv om utlendingen blir sendt ut av landet. Da felles barn er så lite vil barnet ikke huske så mye dersom far blir utvist fra norge” UDI – MAH

-At han hadde barn i landet hadde ingenting å si siden hun bare var 11 mnd og ikke kom til å huske eller trenge faren sin, og har dermed ingen tilknytning til Riket. – AE

«Ektefellen kan klare seg godt uten utlendingen.» – UDI
– Dette konkluderte saksbehandleren med uten å ta hensyn til at vi har felles huslån og videre uten å ta hensyn til at mannen min er godt integrert med arbeid (vikar i 3 år med stor sannsynlighet for fast arbeid før han fikk utvisningsvedtaket)

– Jeg var høygravid da min forlovede ble varetektsfengslet og utsendt og siden han da hadde forlatt landet da vår datter kom til verden (12 dager senere!!) mener både UDI og UNE at siden de aldri har hatt samvær har det ikke forekommet en faktisk atskillelse mellom far og barn! Slik skriver UNE:
«UNE har merket seg at klageren har en datter bosatt i riket. Datteren ble imidlertid født etter at klageren ble uttransportert til hjemlandet, og det har således ikke vært noe samvær mellom far og datter. Utvisningen fører som sådan ikke til en de facto atskillelse mellom dem.»

– En av de som hadde ansvar for saken til min kjære på UDI sin avdeling på Bergen Politikammer sa: «Du har jo ingen garanti for at barnet overlever fødslen!» som ett argument til at de ikke kunne ta hensyn til at jeg var gravid.

– Videre har jeg en diagnostisert depressive lidelse som jeg har vært i behandling for siden rett etter fødselen i 2008, har brukt antidepressiva de siste to årene og har i perioder vært svært syk. Vår datter utviklet også Epilepsi kort tid etter hennes 1 års dag og dette har vært en ekstra belastning. Her mener UDI/UNE at det likavel ikke er uforholdsmessig ovenfor meg og vår datter å utvise hennes far:
«Det er i vurderingen lagt vekt på at datteren vil få den nødvendige medisinske oppfølging hun trenger av Norske helsemyndigheter, og at hun for øvrig må forutsettes å få sine grunnleggende omsorgsbehov dekket av moren på tross av at hun i perioder føler seg sliten og deprimert.»
– De omtaler altså en alvorlig depressiv lidelse som at jeg i perioder føler meg «sliten og deprimert»!?! Det kjentes som ett spark i magen da jeg leste brevet første gang, og er en grov bagatellisering av min tilstand!

«Det er også lagt ved en uttalelse fra lensmannen i Sauda hvor det bekreftes at paret hadde samme bopel den første tiden de bodde i Sauda og at [mannens fornavn og etternavn] alkoholforbruk samt omgangskrefts gjorde at Karina K. etter hvert flyttet fra ham. Adv. Hodt viser også til to dokumenter fra Farsund Familiekontor og barnevern tjenesten i Sauda som skal vise at [mannens fornavn etternavn] hadde et alkoholproblem….
Direktoratet mener at forklaringene knyttet til [mannens fornavn etternavn] alkoholmisbruk ikke fremstår som troverdige» – MOJ, rådgiver i UDI

“Det er lagt ved søknad fra Husbanken som angivelig skal vise at paret hadde et gjensidig økonomisk forpliktende forhold … Direktoratet bemerker at de ikke har mottat dokumenter som viser hvordan fordelingsbrøken på lånet var fordelt…Direktoratet bemerker videre at Karina K. særeie ikke bekrefter realitet i ekteskapet, men at huset de bodde i skulle tilfalle henne ved opphør av ekteskapet” – UDI
– (det er altså vanlig praksis i proforma ekteskaper at huset paret bodde i skulle tilfalle den proforma-mistenkte ektefellen!!)
“Med tanke på at [mannens fornavn etternavn] ikke hadde intektsgivende arbeid i perioden har var gift med Karina K” – UDI
– (dvs at mannens uføretrygt pensjon som i denne perioden var på 351 000 NOK i året ikke regnes av UDI som inntekt, selv om denne er oppført som innntekt i mannens selvangivelse!) – KK

«UDI ser også svært alvorlig på at utlendingen misbruker familieinnvandringsinstituttet til fordel for personer som har en reell rett til oppholdstillatelse med familiemedlemmer, og som følgelig må tåle en lenger saksbehandlingstid grunnet slike saker som vi her har med å gjøre.» – UDI – TS

«UNE bemerker at etter loven §70 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn jf. også barnekonvensjonen art. 3. Imidlertid kan også andre hensyn tillegges vekt.» – UNE

«I Rt.2005 s. 229 har Høyesterett uttalt følgende i avsnitt 52: «Det normale er at en utvisning vil gripe inn i et etablert familieliv på en belastende måte så vel som økonomisk, som følelsesmessig og sosialt, og lett medføre psykiske problemer. Det gjelder ikke minst når en familie skilles som følge av utvisningen. Slike belastninger vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å si at en utvisning er et uforholdsmessig tiltak.»» – UNE

«Det har ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at barnet ikke vil ha en tilfredsstillende omsorgssituasjon selv om klageren må forlate riket» – UNE –

«Ekteskapet ble inngått etter utvisningsvedtaket av ….2008 (første avslag). Tilsvarende er barnet de venter unnfanget etter det nevnte tidspunkt. Paret kan derfor ikke sies å ha hatt noen berettiget forventning om få kunne fortsette å leve sammen i Norge» – UNE – SLA