Å flytte til et annet EØS land kan være en løsning for par/familier som ikke oppfyller kravene til familiegjenforening i Norge (pga. økonomi, utvisning m.m.) eller fordi de synes ventetiden på familiegjenforening i Norge blir for lang. Dette er en reell løsning, men det er ingen lettvint løsning.

Selv om regelverket er tydelig, ser vi at det ikke alltid fungerer i praksis. Derfor er det viktig at dere tar en helhetsvurdering i forhold til deres sak. Selv om det i følge direktivet er nok med et opphold på 6 måneder før retur til Norge, må mange belage seg på et lengre opphold. Dette må dere selv ta en vurdering på, spesielt i tilfeller som involverer barn.

Vær også oppmerksom på at ved innreise til Norge etter EØS-løsningen vil «tredjelandsborger» komme inn på litt andre vilkår enn ved ordinær familiegjenforening/familieinnvandring i Norge. For eksempel har man ikke da rett på gratis norskundervisning.

Her følger en kortversjon:

EØS-løsningen innebærer at du flytter til et annet EØS-land, og bosetter deg der for en periode.
Du har også rett til å ta familien din med deg.
Du har rett til å ta lønnet arbeid, studere, leve av oppsparte midler, eller av lønn fra jobb i Norge dersom du har mulighet til å jobbe hjemmefra/pendle.
Det skal svært mye til for at et EØS-land kan nekte deg og dine familiemedlemmer opphold.
Et brudd på et EØS-lands interne immigrasjonsregler er ikke nok til å nekte opphold etter EØS-regelverket.
Dersom din ektefelle/samboer er utvist fra Norge og innmeldt i Schengen Information System (SIS), hindrer det dere ikke nødvendigvis fra å bosette dere innenfor Schengen-området.
Når dere så har bodd en tid (belag dere må minst 6 mnd) i et annet EØS-land, vil EØS-reglene gjelde ved retur til Norge.
Dere kan da søke om familieinnvandring (og samtidig opphevelse av innreiseforbudet) etter EØS-reglene. Norske regler vil ikke gjelde i saken.

Det var altså en kort forklaring. Denne løsningen passer selvfølgelig ikke for alle, men kan være eneste utvei for de som ikke klarer å leve fra hverandre i årevis, eller for de som har fått innreiseforbud. Om løsningen er mulig i tilfeller der søkeren er utvist er selvfølgelig også et spørsmål om utvisningsgrunnen. Det er adgang til å utvise eller nekte opphold også etter EØS-reglene, men det kreves langt alvorligere forhold enn etter norske regler.

Du kan også finne informasjon om familieinnvandring etter dette regelverket på UDIs nettsider (klikk «Ja» på spørsmålet «Har dere bodd i et annet EU/EØS-land?»).

Hvordan flytte til Sverige med EØS-løsningen?

Sjekk om du/dere har grunnlag for EØS-løsningen (inntektsgrunnlag, bopel, samtykke fra annen forelder til å flytte med barn)

Flytt til Sverige

Meld flytting til Skatteverket – få personnummer

Søk om innreisevisum eller oppholdskort om partner oppholder seg i hjemlandet sitt

Søk om oppholdskort

Ordne med forsikring hvis du ikke har arbeid i Sverige

Retur til Norge – etter 6 måneder (erfaringen tilsier at det kan bli mer enn 6 måneder), hvis det ikke er snakk om en utvisning (da må det søkes om opphevelse av innreiseforbud).

Kriterier for å nekte innreise tilbake til Norge selv om man har hatt opphold i et annet EØS-land:

Proforma-anklage eller omgåelsesekteskap

Oppholdet i Sverige (eller annet EØS-land) antas ikke å være reelt

Tvil om identitet

Hvem kan benytte EØS-løsningen?

Norske statsborgere med norsk pass …
… som er gift med, eller har minimum 2 års samboerskap, eller har barn med en person utenfor EØS.

Løsningen benyttes primært av folk som enten ikke oppnår inntektskrav til familiegjenforening i Norge, eller har proforma-anklage, eller har utvisning fra Norge (og Schengen), eller har barn sammen (ikke gift/ikke dokumentert samboere),

Inntektsgrunnlag

Det første du må gjøre er å vurdere hvilket inntektsgrunnlag du skal ha i Sverige. Du kan oppholde deg der som arbeidstaker, student, selvforsørgende eller pensjonist/ufør eller på AAP. AAP må avklares med din saksbehandler på ditt eget NAV-kontor. Vær oppmerksom på at dette er individuell behandling, og det er ikke alle som får med seg AAP til Sverige (eller andre land).

Dersom du oppholder deg i Sverige som arbeidstaker, skal det ikke stilles noen krav til din økonomi.

For selvforsørgende med egne midler stilles det derimot krav til økonomi og krav til heldekkende helseforsikring. Studenter skal skrive under på at de er økonomisk ansvarlig for sin partner/ektefelle og skal også fremvise helseforsikring i form av et Europeisk Helsetrygdkort.

Selvforsørgende er en som ikke arbeider i vertslandet, men har egne midler (oppsparte penger, arv, uføretrygd, pensjonspenger og AAP).

Forsikring: Så sant du ikke har arbeid i Norge, eller annen skattepliktig inntekt i Norge, kreves det heldekkende helseforsikring i Sverige for EØS-borgeren. Ta kontakt med Forsäkringskassan i din kommune i Sverige og meld deg inn (dette gjelder også søkeren og eventuelt barn). Det er ulik praksis på hva som blir godtatt og ikke. I enkelte tilfeller kan også din partner omfattes av ditt HELFO kort som gjelder i EØS.

Å melde flytting

Finn først en bolig
Meld deretter flytting. Permanent flytting kreves for å få personnummer i Sverige og for å kunne vende tilbake i Norge med hjemmel i EØS-regelverket. Det er mulig å ha en co-adresse når man søker personnummer.

Folkbokføring: For å melde flytting fra Norge til Sverige, henvender du deg til Skatteverket på det stedet du har flyttet til. Se for øvrig denne linken: Folkbokföring

Det svenske Skatteverket vil melde fra til det norske Folkeregisteret om at du har flyttet til Sverige. Har du flyttet fra et land utenfor Norden, må du selv melde adresseendring til det norske Folkeregisteret.

Barn som skal flytte med deg må møte opp personlig på Skatteverket. Dersom begge foreldre ikke er med, skal den forelder som ikke møter, skrive et brev hvor de gir sitt samtykke til at barnet kan flytte til Sverige – dette gjelder også særkullsbarn, dvs. barn fra tidligere forhold. Barnet kan dokumentere sin identitet ved pass eller fødselsattest.

Du må ta med følgende dokumenter:

Gyldig pass
Ekteskapsattest dersom dere er gift, evt samboerkontrakt om dere ikke er gift.
Husleiekontrakt, kvitteringer for strøm, internet, telefon er nyttige om dere allerede har flyttet som bevis på at dere bor fast i landet
Ansettelseskontrakt eller annet som viser inntektsgrunnlag.
Studenter tar med dokumentasjon på opptak ved norsk høyskole/universitet og bevis på at du mottar studiestøtte.
Fødselsattest eller pass for barn som også flytter.
Samtykkeerklæring for at barn kan flytte til Sverige fra den forelder som ikke er med. Vedlagt samtykkeerklæring må det legges ved rett kopi av pass.

Å søke om innreisevisum til Sverige for den som kommer fra et land utenfor Schengen eller Norden

Den sikreste måten å gjøre det på, er å søke om visum etter at du som EØS-borger har flyttet til Sverige.

Sammen med visum-søknad legges ved invitasjon. Dokumenter og invitasjons-blankett finner du her.

Det skal søkes om et vanlig Schengenvisum. Mer informasjon finner du her.

Søknaden skal behandles innen 15 virkedager. Det må begrunnes spesielt dersom behandlingstiden går over fristen på 15 virkedager.

Dette gjelder også i saker hvor vedkommende er innmeldt i SIS (utvisning fra Schengen). Usikker om utvisningsvedtak er fattet i Norge? Ring SIRENE-kontoret i Norge tlf: 23 20 80 00.

Her kan du lese mer om det å flytte til Sverige.

Hovedregelen er at man skal søke om et innreisevisum eller oppholdskort før man reiser til Sverige. Norske borgere trenger ikke oppholdskort før innreise.

Å søke om oppholdskort

Det er mulig å søke om oppholdskort fra nærmeste ambassade i landet hvor partner kommer fra.

Om man derimot søker fra Sverige, har man da rett til å oppholde seg i Sverige mens søknad om oppholdskort behandles. Man har rett til å jobbe under behandlingstiden. Vær oppmerksom på at det likevel kan være vanskelig å komme i jobb i behandlingstiden. Sjekk hos Migrationsverket hvor søknaden skal sendes.

Her er søknadsskjemaet: Ansökan om EØS-uppeholdskort

Migrationsverket utsteder oppholdskort med bilde. Det betyr at man må møte opp på nærmeste kontor for Migrationsverket for å bli fotografert når man har fått innvilget oppholdskort, eller når man er på intervju.

Søknaden skal inneholde følgende vedlegg;

For alle vedlegg, unntatt pass for søkeren, skal det legges ved kopier av følgende dokumenter:

Pass for den som søker, samt EØS-borgerens pass og barnas.
Ekteskapsattest eller annet som bekrefter familieforholdet. For samboere skal det legges ved bevis på at man har bodd sammen i minst 18 mnd utenfor Sverige. For barn skal det legges ved fødselsattest.
Dokumentasjon på at EØS-borgeren har flyttet til Sverige. Legg ved utskrift fra Skatteverket som viser adresse og svensk personnummer, samt husleiekontrakt e.l.
Dokumentasjon som viser oppholdsgrunnlaget. For arbeidstakere legges det ved arbeidskontrakt og de 3 siste lønnsslipper. Studenter legger ved vedtak om lån og stipend fra lånekassen og evt. opptaksbrev fra lærested. I tillegg skal studenter skrive en erklæring på at de er økonomisk ansvarlig for det familiemedlemmet som søker visum. Selvforsørgende skal legge ved dokumentasjon på de midler de råder over.
Dersom man oppholder seg i Sverige som selvforsørgende med egne midler, skal det også legges ved dokumentasjon på at man har heldekkende helseforsikring som gjelder hele familien. Dersom du dekket av norsk folketrygd, gjelder ikke dette. Dette kravet gjelder heller ikke for grensependlere selv om de regnes som selvforsørgende.
Hvis du vil kan du også legge ved et følgebrev hvor du forklarer litt om omstendighetene rundt familieforholdet, flytting til Sverige osv.

Oppholdskort skal utstedes innen 6 måneder.

Å søke om personnummer for tredjelandsborger

Tredjelandsborger skal søke om personnummer på Skatteverket på samme måte som EØS-borgeren. De vil bli henvist til å vente med å søke om personnummer til de har fått utstedt oppholdskort. Se mer informasjon her.

Nyttige lenker

Hvem er omfattet av EØS-regelverket?

Utlendingsloven kapittel 13

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven).
(LOV-2008-05-15-35)

Borgere av EØS-land (omtalt som EØS-borgere)
Familiemedlemmer til en EØS-borger

Med «familiemedlemmer» menes:

a) ektefelle,
b) samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres,
c) slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren, og
d) slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren….

Litt informasjon om EØS-direktivet (2004/38/EF)

Direktivet regulerer retten til fri bevegelse for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Formålet med direktivet er å gjøre det enklere for EØS-borgere og deres familiemedlemmer å bevege seg på tvers av landegrensene for å kunne arbeide og oppholde seg i andre medlemsland. Medlemslandene har likevel mulighet til å foreta nødvendige nasjonale tilpasninger for å forhindre misbruk av den frie bevegeligheten.

Direktivet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold og arbeid der i inntil tre måneder uten andre formaliteter enn å oppfylle et legitimasjonskrav.

For opphold utover tre måneder: Medlemslandene kan innføre en registreringsordning overfor EØS-borgere. Det er opp til medlemslandene å vurdere hvorvidt de ønsker å innføre en slik ordning. Norge har valgt å innføre en registreringsordning. Fristen for registrering er minimum tre måneder fra innreisedatoen, og et registreringsbevis skal utstedes straks. For tredjelandsborgere som omfattes av direktivet på grunn av familietilknytning til en EØS-borger, innfører direktivet et obligatorisk system med søknad og utstedelse av oppholdskort som en erstatning for dagens oppholdstillatelse. Søknadsfristen skal være minimum tre måneder fra innreisedatoen, og kortet skal utstedes senest innen seks måneder etter innlevert søknad.

For utstedelse av registreringsbevis kreves legitimasjon. I tillegg gir direktivet en uttømmende oppregning av hvilke ytterligere dokumentasjonskrav som kan stilles. Disse kravene er avhengig av hvilken gruppe av personer som skal registreres; arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjensteyter, selvforsørgende eller student. Når det gjelder oppholdskortet, gir direktivet også en uttømmende oppregning av hva slags dokumentasjon som kan kreves utover legitimasjonskravet.

Varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer etter fem års lovlig opphold i landet: At oppholdet må ha vært lovlig betyr at EØS-borgeren må ha hatt oppholdsrett i fem år som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, selvforsørgende eller student. Etter at varig oppholdsrett er oppnådd stilles ikke lenger slike krav. Det er ikke et krav at vedkommende har registrert seg for at den varige oppholdsretten skal gjelde. Familiemedlemmenes rett til opphold er i femårs perioden som hovedregel avledet av EØS-borgerens rett til opphold. Det innebærer at dersom EØS-borgerens rett til opphold bortfaller i denne perioden bortfaller som regel også familiemedlemmenes rett til opphold.

Direktivet gir familiemedlemmer, uavhengig av statsborgerskap, selvstendige rettigheter etter fem år. Etter at varig oppholdsrett er gitt, oppstilles det ikke lenger noen krav til familietilhørighet til EØS-borgeren.

Dersom tilhørigheten til EØS-borgeren bortfaller før fem år er gått, gis i enkelte tilfeller familiemedlemmer likevel selvstendige rettigheter. Forutsetningen er at familiemedlemmene oppholder seg lovlig i vertslandet. Det oppstilles strengere vilkår overfor et familiemedlem som er tredjelandsborger enn for et familiemedlem som selv er EØS-borger. Et familiemedlem som selv er EØS-borger gis selvstendig oppholdsrett der EØS-borgeren dør eller reiser ut av landet dersom familiemedlemmet selv oppfyller vilkårene for rett til opphold utover tre måneder. Det samme gjelder ved skilsmisse eller opphør av registrert partnerskap. Der familiemedlemmet er tredjelandsborger, og EØS-borgeren dør, kan familiemedlemmet ha fortsatt rett til opphold dersom vedkommende har bodd i vertslandet som familiemedlem i minst ett år før EØS-borgerens død, og selv er yrkesaktiv eller ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet. Det gis ikke rett til selvstendig opphold ved EØS-borgerens utreise, til forskjell fra familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Ved skilsmisse mv. er det i tillegg et vilkår for rett til selvstendig opphold at ekteskapet har vart i tre år og minst ett år i oppholdslandet, eller at det foreligger særlige vanskelige omstendigheter eller at vedkommende har foreldremyndighet til felles barn, eventuelt samværsrett med slikt barn. Barn, uavhengig av statsborgerskap, av EØS-borgere som dør eller reiser ut, og barnets omsorgsperson mister uansett ikke retten til opphold dersom de oppholder seg i verstlandet og barnet går på skole der.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har oppnådd varig oppholdsrett kan ikke utvises med mindre hensynet til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet sier noe annet. En EØS-borger som har oppholdt seg i vertslandet i 10 år, kan heller ikke utvises, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det.