Litt informasjon om EØS-direktivet  (2004/38/EF)

Direktivet regulerer retten til fri bevegelse for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Formålet med direktivet er å gjøre det enklere for EØS-borgere og deres familiemedlemmer å bevege seg på tvers av landegrensene for å kunne arbeide og oppholde seg i andre medlemsland. Medlemslandene har likevel mulighet til å foreta nødvendige nasjonale tilpasninger for å forhindre misbruk av den frie bevegeligheten.

Direktivet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold og arbeid der i inntil tre måneder uten andre formaliteter enn å oppfylle et legitimasjonskrav.

For opphold utover tre måneder:  Medlemslandene kan innføre en registreringsordning overfor EØS-borgere. Det er opp til medlemslandene å vurdere hvorvidt de ønsker å innføre en slik ordning. Norge har valgt å innføre en registreringsordning. Fristen for registrering er minimum tre måneder fra innreisedatoen, og et registreringsbevis skal utstedes straks. For tredjelandsborgere som omfattes av direktivet på grunn av familietilknytning til en EØS-borger, innfører direktivet et obligatorisk system med søknad og utstedelse av oppholdskort som en erstatning for dagens oppholdstillatelse. Søknadsfristen skal være minimum tre måneder fra innreisedatoen, og kortet skal utstedes senest innen seks måneder etter innlevert søknad.

For utstedelse av registreringsbevis kreves legitimasjon. I tillegg gir direktivet en uttømmende oppregning av hvilke ytterligere dokumentasjonskrav som kan stilles. Disse kravene er avhengig av hvilken gruppe av personer som skal registreres; arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjensteyter, selvforsørgende eller student. Når det gjelder oppholdskortet, gir direktivet også en uttømmende oppregning av hva slags dokumentasjon som kan kreves utover legitimasjonskravet.

Varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer etter fem års lovlig opphold i landet: At oppholdet må ha vært lovlig betyr at EØS-borgeren må ha hatt oppholdsrett i fem år som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, selvforsørgende eller student. Etter at varig oppholdsrett er oppnådd stilles ikke lenger slike krav. Det er ikke et krav at vedkommende har registrert seg for at den varige oppholdsretten skal gjelde. Familiemedlemmenes rett til opphold er i femårs perioden som hovedregel avledet av EØS-borgerens rett til opphold. Det innebærer at dersom EØS-borgerens rett til opphold bortfaller i denne perioden bortfaller som regel også familiemedlemmenes rett til opphold.

Direktivet gir familiemedlemmer, uavhengig av statsborgerskap, selvstendige rettigheter etter fem år. Etter at varig oppholdsrett er gitt, oppstilles det ikke lenger noen krav til familietilhørighet til EØS-borgeren.

Dersom tilhørigheten til EØS-borgeren bortfaller før fem år er gått, gis i enkelte tilfeller familiemedlemmer likevel selvstendige rettigheter. Forutsetningen er at familiemedlemmene oppholder seg lovlig i vertslandet. Det oppstilles strengere vilkår overfor et familiemedlem som er tredjelandsborger enn for et familiemedlem som selv er EØS-borger. Et familiemedlem som selv er EØS-borger gis selvstendig oppholdsrett der EØS-borgeren dør eller reiser ut av landet dersom familiemedlemmet selv oppfyller vilkårene for rett til opphold utover tre måneder. Det samme gjelder ved skilsmisse eller opphør av registrert partnerskap. Der familiemedlemmet er tredjelandsborger, og EØS-borgeren dør, kan familiemedlemmet ha fortsatt rett til opphold dersom vedkommende har bodd i vertslandet som familiemedlem i minst ett år før EØS-borgerens død, og selv er yrkesaktiv eller ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet. Det gis ikke rett til selvstendig opphold ved EØS-borgerens utreise, til forskjell fra familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Ved skilsmisse mv. er det i tillegg et vilkår for rett til selvstendig opphold at ekteskapet har vart i tre år og minst ett år i oppholdslandet, eller at det foreligger særlige vanskelige omstendigheter eller at vedkommende har foreldremyndighet til felles barn, eventuelt samværsrett med slikt barn. Barn, uavhengig av statsborgerskap, av EØS-borgere som dør eller reiser ut, og barnets omsorgsperson mister uansett ikke retten til opphold dersom de oppholder seg i verstlandet og barnet går på skole der.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har oppnådd varig oppholdsrett kan ikke utvises med mindre hensynet til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet sier noe annet. En EØS-borger som har oppholdt seg i vertslandet i 10 år, kan heller ikke utvises, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det.