Se undermenyene for mer detaljert informasjon om familieinnvandring etter EØS-regelverket. Du kan også finne informasjon om familieinnvandring etter dette regelverket på UDIs nettsider: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/ (klikk «ja» på spørsmålet «

Å flytte til et annet EØS land kan være en løsning for par/familier som ikke oppfyller kravene til familiegjenforening i Norge (pga økonomi, utvisning m.m.) eller fordi de synes ventetiden på familiegjenforening i Norge blir for lang. Dette er en reell løsning, men det er ingen lettvin løsning. Under og i undermenyen finner dere informasjon om dette kan være noe for dere. Det er viktig at dere leser gjennom all informasjon nøye.

Selv om regelverket er tydelig, ser vi at det ikke alltid fungerer i praksis. Vær obs på at UDI og Sveriges myndigheter krever at det viser til et reelt opphold i Sverige og dette må kunne dokumenteres. Tidligere historikk som asyl, proforma anklage og utvisning kan også spille inn. Derfor er det viktig at dere tar en helhetsvurdering i forhold til deres sak. Selv om det i følge direktivet er nok med et opphold på 6 måneder  før retur til Norge, må mange belage seg på et lengre opphold. Dette må dere selv ta en vurdering på, spesielt i tilfeller som involverer barn.

Vær også oppmerksom på at ved innreise til Norge etter EØS-løsningen vil «tredjelandsborger» komme inn på litt andre vilkår enn ved ordinær familiegjenforening/familieinnvandring i Norge. For eksempel har man ikke da rett på gratis norskundervisning.

Dersom du ikke er norsk statsborger eller EØS/EU borger som har permanent opphold i Norge, må du som tredjelandsborger søke opphold på vanlig grunnlag som feks ved studieopphold eller arbeidsopphold.

Her følger en kortversjon:

  • EØS-løsningen innebærer at du flytter til et annet EØS-land, og bosetter deg der for en periode.
  • Du som EØS-borger har rett til å flytte til hvilket som helst EØS-land og bosette deg der. Du har også rett til å ta familien din med deg.
  • Du har rett til å ta lønnet arbeid, studere, leve av oppsparte midler, eller av lønn fra jobb i Norge dersom du har mulighet til å jobbe hjemmefra. Du kan til og med velge å pendle mellom Norge og et annet EØS-land.
  • Det skal svært mye til for at et EØS-land kan nekte deg og dine familiemedlemmer opphold.
  • Et brudd på et EØS-lands interne immigrasjonsregler er ikke nok til å nekte opphold etter EØS-regelverket.
  • Dersom din ektefelle/samboer er utvist fra Norge og innmeldt i Schengen Information System (SIS), hindrer det dere ikke nødvendigvis fra å bosette dere innenfor Schengen-området.
  • EØS-reglene om fri flyt av arbeidskraft er overordnet Schengen-reglene.
  • Når dere så har bodd en tid (ca. 12 uker i følge rettspraksis fra EF-domstolen, men det virker som at UDI krever 6 mnd) i et annet EØS-land, vil EØS-reglene gjelde ved retur til Norge.
  • Dere kan da søke om opphevelse av innreiseforbudet etter EØS-reglene. Norske regler vil ikke gjelde i saken.

Det var altså en kort forklaring. Denne løsningen passer selvfølgelig ikke for alle, men kan være eneste utvei for de som ikke klarer å leve fra hverandre i årevis, eller for de som har fått varig innreiseforbud. Om løsningen er mulig i tilfeller der søkeren er utvist er selvfølgelig også et spørsmål om utvisningsgrunnen. Det er adgang til å utvise eller nekte opphold også etter EØS-reglene, men det kreves langt alvorligere forhold enn etter norske regler.

 

Dersom undermenyen ikke vises er informasjonen her:

Hvordan flytte til Sverige med EØS-løsningen?

  • Sjekk om du/dere har grunnlag for EØS-løsningen (inntektsgrunnlag, bopel, samtykke fra annen forelder til å flytte med barn)
  • Flytt til Sverige
  • Meld flytting til Skatteverket – få personnummer
  • Søk om innreisevisum om partner oppholder seg utenfor Schengen
  • Søk om oppholdskort
  • Ordne med forsikring hvis du ikke har arbeid i Sverige
  • Retur til Norge – etter 6 måneder (erfaringen tilsier at det kan bli mer enn 6 måneder), hvis det ikke er snakk om en utvisning (da må det søkes om opphevelse av innreiseforbud – normalt gis det opphevelse selv om det har vært en 5 års utvisning,

Kriterier for å nekte innreise tilbake til Norge selv om man har hatt opphold i et annet EØS-land:

  • proforma-anklage
  • oppholdet i Sverige (eller annet EØS-land) antas ikke å være reelt
  • tvil om identitet

Hvem kan benytte EØS-løsningen?

Norske statsborgere med norsk pass som er gift med, eller har minimum 2 års samboerskap, eller har barn med en person utenfor EØS. Løsningen benyttes primært av folk som enten ikke oppnår inntektskrav til familiegjenforening i Norge, eller har proforma-anklage, eller har utvisning fra Norge (og Schengen), eller har barn sammen (ikke gift/ikke dokumentert samboere),

Inntektsgrunnlag

Det første du må gjøre er å vurdere hvilket inntektsgrunnlag du skal ha i Sverige. Du kan oppholde deg der som arbeidstaker, student, selvforsørgende eller pensjonist/ufør eller har AAP. 

Dersom du oppholder deg i Sverige som arbeidstaker, skal det ikke stilles noen krav til din økonomi. Det kan det derimot dersom du er selvforsørgende med egne midler. I 2019 kreves det da at du har SEK 8 133 til overs pr måned etter at husleie og strøm er betalt, samt 2 612 kronor for barn til og med 6 år og 3 007 sek for barn 7 år eller eldre ekstra for hvert barn i husstanden. I dette regnestykket kan også din ektefelle/partners inntekt regnes med. Merk at kronekursen varierer.

For selvforsørgende stilles det krav til heldekkende helseforsikring. Studenter skal skrive under på at de er økonomisk ansvarlig for sin partner/ektefelle og skal også fremvise helseforsikring i form av et Europeisk Helsetrygdkort.

Selvforsørgende er en som ikke arbeider i vertslandet, men har egne midler (oppsparte penger, arv, uføretrygd, pensjonspenger og AAP). AAP må avklares med din saksbehandler på ditt eget NAV-kontor og få mer info derfra om hvordan dette skal gjennomføres. Vær oppmerksom på at dette er individuell behandling, og det er ikke alle som får med seg AAP til Sverige (eller andre land).

Forsikring: Så sant du ikke har arbeid i Norge, eller annen skattepliktig inntekt i Norge, kreves det heldekkende helseforsikring i Sverige. Ta kontakt med Forsäkringskassan i din kommune i Sverige og meld deg inn (dette gjelder også evt barn). Det er ulik praksis på hva som blir godtatt og ikke. I enkelte tilfeller kan også din partner omfattes av ditt HELFO kort som gjelder i EØS. https://helsenorge.no/turist-i-utlandet/europeisk-helsetrygdkort

Å melde flytting

Først må du finne en bolig, og så må du melde flytting. Det er mulig å ha en co-adresse når man søker personnummer.

Folkbokføring: For å melde flytting fra Norge til Sverige, henvende du deg til Skatteverket på det stedet du har flyttet til. Du vil bli spurt om du skal flytte til Sverige midlertidig eller permanent. For å få personnummer må du flytte permanent – dette er også en forutsetning for å kunne vende tilbake til Norge etter hvert med hjemmel i EØS-regelverket. Se for øvrig denne linken: Folkbokföring

Det svenske Skatteverket vil melde fra til det norske Folkeregisteret om at du har flyttet til Sverige. Har du flyttet fra et land utenfor Norden, må du selv melde adresseendring til det norske Folkeregisteret.

Barn som skal flytte med deg må møte opp personlig på Skatteverket. Dersom begge foreldre ikke er med, skal den forelder som ikke møter, skrive et brev hvor de gir sitt samtykke til at barnet kan flytte til Sverige – dette gjelder også særkullsbarn, dvs barn fra tidligere forhold. Barnet kan dokumentere sin identitet ved pass eller fødselsattest.

Du må ta med følgende dokumenter:

  • Gyldig pass
  • Ekteskapsattest dersom dere er gift, evt samboerkontrakt om dere ikke er gift.
  • Husleiekontrakt, kvitteringer for strøm, internet, telefon er nyttige om dere allerede har flyttet som bevis på at dere bor fast i landet
  • Ansettelseskontrakt eller annet som viser inntektsgrunnlag.
  • Fødselsattest eller pass for barn som også flytter.
  • Samtykkeerklæring for at barn kan flytte til Sverige fra den forelder som ikke er med. Vedlagt samtykkeerklæring må det legges ved rett kopi av pass.

Å søke om innreisevisum for den som kommer fra et land utenfor Schengen eller Norden

Den sikreste måten å gjøre det på, er å søke om visum etter at du som EØS-borger har flyttet til Sverige.

For å søke om visum skal du først gå på Skatteverket og få et skjema for invitasjon for den som skal søke. Det skal leveres sammen med visumsøknaden.

Det skal søkes om et vanlig Schengenvisum. https://www.migrationsverket.se/download/18.5e83388f141c129ba6312915/1485556220853/blvisa_119031_sv.pdf Det gjelder også i saker hvor vedkommende er innmeldt i SIS (utvisning fra Schengen). Søknaden skal behandles innen 15 dager. Det må begrunnes spesielt dersom behandlingstiden går over fristen på 15 dager.

Usikker om utvisningsvedtak er fattet i Norge? Ring SIRENE-kontoret i Norge tlf: 23 20 80 00.

Her kan du lese mer om Ansökan om Schengenvisering

Hovedregelen er at man skal søke om et innreisevisum før man reiser til Sverige. Det er likevel slik at man ikke vil bli straffet for å ha reist over grensen sammen med sin familie for å flytte til Sverige. (I teorien kan man bli bedt om å søke om visum, eller man kan bli bøtelagt for å ha reist inn ulovlig, men vi har aldri hørt om at dette har skjedd i praksis). Derfor reiser de aller fleste uproblematisk over grensen, og søker så om oppholdskort for 3. lands borger når de har kommet til Sverige. Norske borgere trenger ikke oppholdskort.

Å søke om oppholdskort

Det er mulig å søke om oppholdskort fra nærmeste ambassade i landet hvor partner kommer fra, men GK anbefaler at det først søkes om et innreisevisum fordi man da har rett til å oppholde seg i Sverige mens EØS-oppholdskortsøknaden behandles. Man har rett til å jobbe under behandlingstiden. Vær oppmerksom på at det likevel kan være vanskelig å komme i jobb i behandlingstiden. Sjekk hos Migrationsverket hvor søknaden skal sendes.

Søknad om oppholdskort kan leveres på nærmeste kontor for Migrationsverket eller sendes per post til Migrationsverket. 

Her er søknadsskjemaet: Ansökan om EØS-uppeholdskort

Migrationsverket starter nå med å utstede oppholdskort med bilde. Det betyr at man må møte opp på nærmeste kontor for Migrationsverket for å bli fotografert når man har fått innvilget oppholdskort, eller når man er på intervju.

Søknaden skal inneholde følgende vedlegg;

Se denne linken Detta ska du skicka med din ansökan

For alle vedlegg unntatt pass for søkeren, skal det legges ved kopier av følgende dokumenter:

  • Pass for den som søker, samt EØS-borgerens pass og barnas.
  • Ekteskapsattest eller annet som bekrefter familieforholdet. For samboere skal det legges ved bevis på at man har bodd sammen i minst 18 mnd utenfor Sverige. For barn skal det legges ved fødselsattest.
  • Dokumentasjon på at EØS-borgeren har flyttet til Sverige. Legg ved utskrift fra Skatteverket som viser adresse og svensk personnummer, samt husleiekontrakt e.l.
  • Dokumentasjon som viser oppholdsgrunnlaget. For arbeidstakere legges det ved arbeidskontrakt og de 3 siste lønnsslipper. Studenter legger ved vedtak om lån og stipend fra lånekassen og evt. opptaksbrev fra lærested. I tillegg skal studenter skrive en erklæring på at de er økonomisk ansvarlig for det familiemedlemmet som søker visum. Selvforsørgende skal legge ved dokumentasjon på de midler de råder over.
  • Dersom man oppholder seg i Sverige som selvforsørgende med egne midler, skal det også legges ved dokumentasjon på at man har heldekkende helseforsikring som gjelder hele familien. Dersom du dekket av norsk folketrygd, gjelder ikke dette. Dette kravet gjelder heller ikke for grensependlere selv om de regnes som selvforsørgende.
  • Hvis du vil kan du også legge ved et følgebrev hvor du forklarer litt om omstendighetene rundt familieforholdet, flytting til Sverige osv.

Oppholdskort skal utstedes innen 6 måneder. Man har rett til å oppholde seg i Sverige mens søknaden behandles og man har rett til å jobbe.

Å søke om personnummer for tredjelandsborger

Tredjelandsborger skal søke om personnummer på Skatteverket på samme måte som EØS-borgeren. De vil bli henvist til å vente med å søke om personnummer til de har fått utstedt oppholdskort. Se mer informasjon her.

For tredjelandsborger av selvforsørgende er ny praksis at det ikke utstedes personnummer før vedkommende har fått jobb eller oppholdskort i Sverige. Inntil man finner seg en jobb kan man få tildelt et samordningsnummer som tilsvarer et norsk midlertidig personnummer (DUF nummer).

Nyttige lenker

http://www.norden.org/no/norden-for-deg

https://www.nordisketax.net/?l=nor

http://www.skatteverket.se/

http://www.migrationsverket.se/

 

Hvem er omfattes av EØS-regelverket?

De relevante EØS-reglene finner vi i utlendingsloven kap. 13.

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven).
(LOV-2008-05-15-35)

§ 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for
Borgere av land som omfattes av EØS-avtalen, heretter omtalt som EØS-borgere, omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen, men ikke EØS-avtalen, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet.
Familiemedlemmer til en EØS-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet så lenge de følger eller gjenforenes med en EØS-borger. Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller gjenforenes med en norsk borger som returnerer til riket etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land.

Med familiemedlem menes:
a) ektefelle,
b) samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres,
c) slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren, og
d) slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren….

 

Litt informasjon om EØS-direktivet
Direktivet regulerer retten til fri bevegelse for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Det samler og erstatter en rekke tidligere forordninger og direktiver på området. Direktivet kodifiserer også mye av den rettsutviklingen som har funnet sted gjennom EF-domstolens fortolkninger, og klargjør rettstilstanden på en rekke punkter. Direktivet innebærer noen materielle endringer og administrative forenklinger med hensyn til retten til innreise og opphold. Med direktivet har man nå fått en samlet rettsak på området for fri personbevegelighet i stedet for mange forordninger og direktiver.

Formålet med direktivet er å gjøre det enklere for EØS-borgere og deres familiemedlemmer å bevege seg på tvers av landegrensene for å kunne arbeide og oppholde seg i andre medlemsland. Målet er at EØS-borgere og familiemedlemmene deres skal kunne bevege seg fritt og bytte jobb eller bosted på tilsvarende måte som innenfor sitt eget hjemland. En gjennomgående tanke i direktivet sammenliknet med tidligere rettstilstand, er at det skal legges enda mer vekt på den frie bevegeligheten og tilsvarende mindre vekt på kontrollhensynet. Formaliteter skal holdes på et minimum, være klart definerte og ikke utgjøre et hinder for den frie bevegeligheten. Medlemslandene har likevel muligheter til å foreta nødvendige nasjonale tilpasninger for å forhindre misbruk av den frie bevegeligheten.

Nærmere om direktivets innhold

Direktivet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold og arbeid der i inntil tre måneder uten andre formaliteter enn å oppfylle et legitimasjonskrav. Tilsvarende regler fulgte av tidligere rettstilstand.

For opphold utover tre måneder fjerner direktivet dagens system med krav om oppholdstillatelser for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Direktivet åpner samtidig opp for at medlemslandene kan innføre en registreringsordning overfor EØS-borgere. Det er opp til medlemslandene å vurdere hvorvidt de ønsker å innføre en slik ordning. Norge har valgt å innføre en registreringsordning. Fristen for registrering er minimum tre måneder fra innreisedatoen, og et registreringsbevis skal utstedes straks. For tredjelandsborgere som omfattes av direktivet på grunn av familietilknytning til en EØS-borger, innfører direktivet et obligatorisk system med søknad og utstedelse av oppholdskort som en erstatning for dagens oppholdstillatelse. Søknadsfristen skal være minimum tre måneder fra innreisedatoen, og kortet skal utstedes senest innen seks måneder etter innlevert søknad. Oppholdsretten er ikke betinget av at de administrative formalitetene er fulgt. Det avgjørende for oppholdsretten er at de materielle vilkårene for opphold er oppfylt.

Siden ett av formålene i direktivet er å forenkle de administrative formalitetene, gir direktivet begrensede muligheter for hvilke dokumentasjonskrav som kan oppstilles i forbindelse med registrering og utstedelse av oppholdskort.

For utstedelse av registreringsbevis kreves legitimasjon. I tillegg gir direktivet en uttømmende oppregning av hvilke ytterligere dokumentasjonskrav som kan stilles. Disse kravene er avhengig av hvilken gruppe av personer som skal registreres; arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjensteyter, selvforsørgende eller student. Når det gjelder oppholdskortet, gir direktivet også en uttømmende oppregning av hva slags dokumentasjon som kan kreves utover legitimasjonskravet.

Direktivet utvider definisjonen av begrepet ” familiemedlem” i forhold til tidligere rettstilstand. Som eksempel kan nevnes at en registrert partner til en EØS-borger omfattes av definisjonen dersom vertslandets lovgivning likestiller registrerte partnerskap med ekteskap. Også partnerens direkte etterkommere og slektninger i oppstigende linje omfattes av definisjonen. Når det gjelder samboere, uansett kjønn, omfattes de av bestemmelsene som vedrører ”annen familie”. Dette innebærer at de ikke kan utlede rettigheter uten videre fra direktivet, men medlemslandene pålegges samtidig  å lette retten til innreise og opphold for denne gruppen i den utstrekning dette er i tråd med medlemslandenes nasjonale lovgivning. Det kreves ikke en formalisering av samboerskapet, men det må kunne dokumenteres at samboerskapet med EØS-borgeren allerede har vært av en viss varighet.

En viktig materiell endring i direktivet er innføringen av en varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer etter fem års lovlig opphold i landet. At oppholdet må ha vært lovlig betyr at EØS-borgeren må ha hatt oppholdsrett i fem år som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, selvforsørgende eller student. Etter at varig oppholdsrett er oppnådd stilles ikke lenger slike krav. Det er ikke et krav at vedkommende har registrert seg for at den varige oppholdsretten skal gjelde. Familiemedlemmenes rett til opphold er i femårs perioden som hovedregel avledet av EØS-borgerens rett til opphold. Det innebærer at dersom EØS-borgerens rett til opphold bortfaller i denne perioden bortfaller som regel også familiemedlemmenes rett til opphold.

En annen viktig materiell endring er at direktivet gir familiemedlemmer, uavhengig av statsborgerskap, selvstendige rettigheter etter fem år. Etter at varig oppholdsrett er gitt, oppstilles det ikke lenger noen krav til familietilhørighet til EØS-borgeren.

Dersom tilhørigheten til EØS-borgeren bortfaller før fem år er gått, gis i enkelte tilfeller familiemedlemmer likevel selvstendige rettigheter. Forutsetningen er at familiemedlemmene oppholder seg lovlig i vertslandet. Det oppstilles strengere vilkår overfor et familiemedlem som er tredjelandsborger enn for et familiemedlem som selv er EØS-borger. Et familiemedlem som selv er EØS-borger gis selvstendig oppholdsrett der EØS-borgeren dør eller reiser ut av landet dersom familiemedlemmet selv oppfyller vilkårene for rett til opphold utover tre måneder. Det samme gjelder ved skilsmisse eller opphør av registrert partnerskap. Der familiemedlemmet er tredjelandsborger, og EØS-borgeren dør, kan familiemedlemmet ha fortsatt rett til opphold dersom vedkommende har bodd i vertslandet som familiemedlem i minst ett år før EØS-borgerens død, og selv er yrkesaktiv eller ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet. Det gis ikke rett til selvstendig opphold ved EØS-borgerens utreise, til forskjell fra familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Ved skilsmisse mv. er det i tillegg et vilkår for rett til selvstendig opphold at ekteskapet har vart i tre år og minst ett år i oppholdslandet, eller at det foreligger særlige vanskelige omstendigheter (for eksempel fysisk eller psykisk vold) eller at vedkommende har foreldremyndighet til felles barn, ev. samværsrett, med slikt barn. Barn, uavhengig av statsborgerskap, av EØS-borgere som dør eller reiser ut, og barnets omsorgsperson mister uansett ikke retten til opphold dersom de oppholder seg i verstlandet og barnet går på skole der.

Direktivet gir for øvrig et noe styrket utvisningsvern bl.a. ved at EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har oppnådd varig oppholdsrett, ikke kan utvises med mindre hensynet til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet sier noe annet. En EØS-borger som har oppholdt seg i vertslandet i 10 år, kan heller ikke utvises, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det. Overfor mindreårige unionsborgere kan heller ikke utvisning skje, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det og når utvisning er nødvendig for å ivareta barnets beste i henhold til FNs barnekonvensjon.

Merknader

Direktivet innebærer en videreutvikling av rettigheter som allerede følger av EØS-avtalen. Gjennomføringen av direktivet medfører noen materielle endringer, men deler av den kodifiseringen som direktivet innebærer er allerede en del av norsk regelverk og praksis. Mange av presiseringene og klargjøringene i direktivet er også allerede i tråd med norsk rett. Direktivet innfører noen helt nye ordninger og gjennomføringen vil kreve flere endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften, og enkelte endringer i andre lover og forskrifter. Blant annet bortfaller systemet med oppholdstillatelser og erstattes av innføringen av en registreringsordning, innføring av oppholdskort og varig oppholdsrett. Familiemedlemmer gis selvstendige rettigheter og utvisningsvernet styrkes.

Endringene medfører visse økonomiske og administrative konsekvenser. De økonomiske konsekvensene vil i all hovedsak gjelde innføringen av registreringsordningen. Innføringen av registreringsordningen vil medføre enklere saksbehandling enn ved tidligere utstedelse av oppholdstillatelser, noe som vil spare administrative ressurser.

 

 

 

Direktivets EØS-relevans

Norge har hele tiden ansett direktivet som EØS-relevant i sin helhet. Direktivet inneholder bestemmelser om rett til å ferdes og oppholde seg fritt, som utgjør en av våre kjerneforpliktelser etter EØS-avtalen. Spørsmålet om direktivets EØS-relevans ble likevel komplisert av at direktivet knytter retten til fri bevegelse av personer til EUs regler om unionsborgerskap, og videreutvikler de rettigheter som følger av dagens EØS-regler. Reglene om unionsborgerskap faller utenfor EØS-avtalen, og refererer seg til både visse politiske rettigheter, som stemmerett ved lokalvalg, og retten til fri bevegelighet som en del av et felles marked. De politiske rettighetene faller utenfor EØS-avtalen, mens retten til fri bevegelse klart faller innenfor. Samlet sett er vurderingen at direktivet regulerer reglene for fri bevegelighet av personer, og ikke spørsmål som gjelder unionsborgernes politiske rettigheter. Begrepet «unionsborger» brukes som en fellesbetegnelse på den personkretsen (arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, selvforsørgende eller student) som omfattes av den frie bevegeligheten, det vil si en borger som faller inn under EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av personer.

For å unngå unødvendig tolkingstvil om EØS-relevansen av direktivet, var det behov for en teknisk tilpasning i EØS-komiteens beslutning om forståelsen av bnegrepet unionsborger. Det presiseres at begrepet «unionsborger» i denne sammenheng skal leses som «statsborger av et EU-land eller EØS/EFTA-land».

Informasjon hentet fra regjeringen.no

DIRECTIVE 2004/38/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT
AND OF THE COUNCIL
of 29 April 2004

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:02004L0038-20110616

(5) The right of all Union citizens to move and reside freely within the territory of the Member States should, if it is
to be exercised under objective conditions of freedom and dignity, be also granted to their family members,
irrespective of nationality. For the purposes of this Directive, the definition of ‘family member’ should also
include the registered partner if the legislation of the host Member State treats registered partnership as
equivalent to marriage.

For samboere;
b) the partner with whom the Union citizen has a durable relationship, duly attested.
(Det stilles som regel et krav om at dere skal ha bodd sammen i minst to år, og det må legges frem bevis på dette).

 

Du har rett til opphold i inntil 3 mnd. mens du søker på jobb og finner en plass å bo.

DIRECTIVE 2004/38/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT
AND OF THE COUNCIL
of 29 April 2004

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2004:229:0035:0048:EN:pdf

(9) Union citizens should have the right of residence in the host Member State for a period not exceeding three
months without being subject to any conditions or any formalities other than the requirement to hold a valid
identity card or passport.

Den samme retten gjelder for familien din uavhengig av nasjonalitet.
Du/dere har ikke krav på økonomisk støtte i denne perioden.

10) Persons exercising their right of residence should not, however, become an unreasonable burden on the social
assistance system of the host Member State during an initial period of residence.

Det stilles også krav ved videre opphold etter EØS-reglene at du/dere ikke blir en urimelig byrde for staten, altså kan dere ikke motta sosialhjelp i lange tider.
Dere kan likevel ikke utvises dersom dere i en periode skulle trenge økonomisk støtte.

(16) As long as the beneficiaries of the right of residence do not become an unreasonable burden on the social assistance
system of the host Member State they should not be expelled. Therefore, an expulsion measure should not
be the automatic consequence of recourse to the social assistance system. The host Member State should
examine whether it is a case of temporary difficulties and take into account the duration of residence, the
personal circumstances and the amount of aid granted in order to consider whether the beneficiary has become an
unreasonable burden on its social assistance system and to proceed to his expulsion. In no case should an expulsion
measure be adopted against workers, self-employed persons or job-seekers as defined by the Court of Justice
save on grounds of public policy or public security.